09.30.08
Powerpoint
Den 29.september skulle vi i klassen arbeide med noe som ble kalt for powerpoint. I denne forelesningen skulle vi blant annet bli kjent med verktøyet og etter hvert forstå fordeler og ulemper med bruk av dette verktøyet i et klasserom.
Forelesningen ble innført ved at læreren viste oss den ”gamle” måten å formidle et budskap på, nemlig ved å bruke overhead ark eller lysark som de også kalles. Dette er en ganske monoton læringsstrategi og gir lite til tilskuerne. Læreren vår var strategisk da han etter denne lille innledningen tilslutt viste oss en powerpoint med ulike uttrykksmuligheter, innfor lyd, bilde og film.
Powerpoint er opprinnelig laget for presentasjoner, hvor de blant annet kan brukes til å lage papirbaserte notatark og TV/video baserte opplegg. Powerpointerne skal fungere som en bærebjelke for foreleseren, noe som vil si at tilskuerne kan følge med underveis. Meningen med powerpoint bildene er at de skal støtte opp den muntlige fremstillingen, og man må passe på og ikke overdøve den. Mange kan føle at de kommer inn i en lekegrind, hvor mulighetene for overraskelsesmomenter er mange og ofte kan dette virke negativt og trekke oppmerksomheten vekk fra budskapet. Derfor finnes det noen uskrevne regler for hvordan en god powerpoint skal være. For det første bør stikkord komme i form av nøkkelord og helst bør ikke antall punkter overskrive mer enn seks stykker. Bilder, tegninger og små filmsnutter kan være et alternativ til tekstpunkter dersom det passer. Og tro det eller ei men layout har svært mye å si for en presentasjon. Helst bør man ikke bruke det samme gjennom hele, men gjerne variere i både bakgrunn, farge og skrift.
Ved å bruke powerpoint i en skole kan nå som du skjønner gi mange muligheter ikke bare for læreren men også for elevene. De kan få i oppgave og lage ett felles opplegg for klassen, eller at de skal legge frem prosjekteroppgaver som har vært utdelt tideligere. Lek og spørrequiz i en fritime kan gi utfordringer på en helt ny måte som elevene mest sannsynlig vil ta imot med åpne armer.
09.26.08
Excel
Den 22. og 25. September skulle vi arbeide med programmet Excel. Dette er etter min mening noe av det mest kompliserte som vi kommer borte i. Men med grunnregler innfor det mest relevante gir det store muligheter for å klare å komme igjennom.
Excel er et ypperlig redskap og hjelpemiddel for å fornye og utvikle matematikkfaget. Hva et regneark kan brukes til blant annet alle typer beregninger, framstilling av resultater, numerisk eller grafisk og lagring av resultater. Lærer man å bruke regneark vil man forenkle mange regneoperasjoner, og det vil gjøre mange oppgaver lettere. For mange elever som ikke får oppleve en mestringsfølelse så alt for ofte, vil med store sjanser føle det motsatte etter å ha satt seg ned i dette programmet. Men alt krever en viss trening slik at man kommer frem i programmet. For her finnes det mange muligheter og funksjonene står i kø, derfor blir den beste måten å lære seg Excel på, nemlig å arbeide mye med det. Heldigvis har det blitt utviklet en rekke oppgave samlinger som er tilpasset for hele grunnskolen. Samlingene går som regel under navnet ”Excel knekkeren”. Her finnes det brukertips og løsningsforslag til oppgavene. Alle oppgavenes løsningsforslag blir vist i detalj om hvordan kan bli løses, noe som er en god egenskap hvis man ønsker å forstå eller få enn viss innsikt i hvordan de kan løses.
Når det er sagt må jeg salvfølgelig nevne at et regneark er bygd opp på en veldig oversiktelig måte og består av en mengde ruter som kalles for CELLER. Disse cellene kan fylles med tekst, tall eller formler. Cellene i et regneark er ordnet i RADER og KOLONNER. RADENE er horisontale linjer som på venstre side er merket med nummer fra 1 og oppover, totalt 16384 rader. KOLONNENE er vertikale bokser som er merket med bokstaver, det er totalt 256 kolonner. Så kort sagt er det god plass til å arbeide på. Lykke til!
09.21.08
Bildebehandling: Gimp
Torsdagen den 18.september skulle vi gjøre et av de vanskeligste arbeidskravene denne høsten. Dette var da i følge læreren vår. Heldigvis var det mulig for oss som hadde møtt opp å gjøre kravet samtidig som lærer viste oss. Det er noe av fordelen ved å møte opp på forelesningene, nemlig å få gjort store deler eller det hele kravet samme kvelden. Ved å ta fremgangsmåten steg for steg og i et veldig behagelig tempo er det store sjanser for at selv den mest grønne av de fremmøtte klarer å henge med. Helt perfekt.
Denne dagen skulle vi arbeide med “Gimp”. Dette er et gratisprogram som er veldig lett å få tak i på nettet. Programmet overgår gratisprogrammet “Paint” som finnes på de fleste datamaskiner i det langstrakte land. Det er i antall funksjoner og ikke minst kvaliteten det spiller på. Gimp kan ved første inntrykk virke veldig komplisert og jeg er ikke den som nekter for at jeg var en av de som fikk den følelsen. For den som ikke forstår noe, er det faktisk mulig å få tak i små videosnutter som steg for steg forklarer de ulike funksjonene.
Personlig mener jeg at dette ikke trengs i lengden. Kort sagt forklares det at de funksjonene man helst bør ha oppe er knappen “lag” og “Angrehistorikk”. Disse gjør det veldig fleksibelt for deg som arbeider med bilder i lag (manipulering), ved å kunne gå inn på det ene laget og endre det hvis man ikke er fornøyd. Bilde manipulering er veldig sentrale temaer i samfunnet i dag. Og elever ved grunnskolen snapper opp diskusjoner og dilemmaer som kommer frem i mediet. Dagens barn og ungdom har fått forhold til internett og de ekstra digitale verktøyene på en litt annerledes måte enn for barn og ungdom for ti år siden. Gimp gjør det veldig mulig å få manipulert ulike bilder og det er også lett at få det til å se ekte ut. Dette kan skape en del problemer mellom personer.
Men selvfølgelig er Gimp et artig program som gjør det mulig ikke bare å arbeide med foto, men også det å kunne tegne og male. Funksjonene kan man nesten si uendelige, og uttrykkene kan bli svært mange, med det samme utgangspunktet.
09.08.08
Tekstbehandling: Word
Torsdagen den 4.september skulle arbeidet med tekstbehandlingen i Word begynne. Men mandagen uken etter begynte jeg å arbeide for fullt. Antallet i klassen var ikke stort å skryte av denne dagen,men det var egentlig ganske greit. Dette var en dag som var tilegnet for de som eventuelt trengte hjelp eller ønsket å arbeide med arbeidskravene sine. Med en hjelpelærer i klasserommet satte vi i gang å arbeide. Overraskende nok var ikke dette arbeidskravet så vanskelig, men det var en del å huske på av ulike taster for å få det som var en del av kravet.
Dette er veldig relevant for arbeid med sentrale oppgaver i skolesammenheng. Det å kunne sette inn bilder ved ønsket tekst gir både en rik og frodig helhet. Ved høyere klassetrinn kommer ofte særoppgavene inn i bildet. Elevene kan oppleve en mestringsfølelse ved å kunne levere oppgaver som ser proffe og velgjorte ut, med automatisk innholdsfortegnelse som gir både elevene og læreren god oversikt over arbeidet. Med et par raske tastetrykk samler alle overskriftene seg med deres respektive sidetall seg på en side. Dette er mye bedre enn det å gå igjennom hele oppgaven for å finne dem.
Tekstbryting i forhold til bilder gir både eleven og læreren en del variasjon og muligheter til å kunne sette sammen hver enkelt side etter behov, slik at det blir en helhet. Fotnoter og mulige Smartart figurer skaper det lille ekstra. Min favoritt var faktisk føler jeg nok blir relatert til lærer rollen som jeg etter hvert kommer til å få. Det å kunne ta korrektur på oppgaver som jeg har mottat av elevene igjennom Word, er en ganske enkel måte å rette på. Ved hjelp av et par tastetrykk gir det det god oversikt ovenfor den som retter og den som mottar rettingen. Korrekturen blir markert med en rødfarge noe som gjør oppgaven oversiktlig.
Raskt å lære seg og anbefales på det varmeste.. du blir nok overrasket..:)
09.01.08
Pageflakes
Onsdag 27.aug var det pageflakes som stod på programmet. Dette var et nytt konsept i allefall for min del. Pageflakes gir deg større frihet til å kunne redigere og ikke minst bestemme selv hvordan man ønsker at websiden skal være, enn de tideligere programmene som jeg har vært borte i.
Ved enkle tastetrykk og lett manøvrering får man raskt en personlig webside som beskriver din datahverdag. Pageflakes består av selvoppdaterende sider som man legger til etter behov. Som foreksempel nettavisen VG som er en del av min hverdag, kan bli lagt inn under RSS. Dette vil si at jeg kan være på min webside og samtidig være i stand til å lese hovedoverskriftene til VG.
Kalender, epost, klokke, søkemotoren google, spill, filmer som er hentet fra You-tube og skrive på notat sider resulterer i en egen spesiell side som er tilpasset deg. Dette gir et godt bidrag for ikt i skolesammenheng. Hvor elevene kan få sjansen til å bli kjent, eller bedre kjent med pageflakes som et arbeidsverktøy eller som et underholdningssted.
